I wonder why
Ikkesant. Når man er 14 år og jævlig hormonell, så syns noen personer at det er litt kult å være lei seg og snakke om depressive ting, og la små, “negative” hendelser ødelegge dagen deres. Cluet er at mange merker når dem er lei seg eller depressive, at dem får oppmerksomhet, og de fleste liker oppmerksomhet! Vel, når man vokser og blir litt eldre, så kan det godt hende at man fortsatt er depressive og shit, og mange har mange forståelige grunner til hvorfor, MEN!
Jeg føler jeg kjenner/vet om alt for mange folk som jeg kunne likt tusen ganger mer, hadde dem bare slutta å la små, små ting “ødelegge livet deres” som dem gjerne uttaler gang på gang. Ok, det er ikke min sak at dem lar seg påvirke av slike ting! For all del, det er lov, og det finnes forskjellige grenser på hvor mye man tåler. Men så finnes det jo disse folkene som liker å la flest mulig folk vite om sine problemer, og skriver derfor diverse utsagn på nettet om depressive eller sinte tanker. Jeg forstår det ikke! Hvorfor gjør folk slikt? Burde ikke problemer til en viss grad holdes privat? Dette er ikke no slags form for angrep på personer som kanskje føler seg truffet.. Jeg mener, jeg bare lurer lissom?!
Jeg bare syns enkelte bør droppe stoltheten sin og gjøre noe annet.
Skriv et svar