Det er 1. Januar 2009 i dag, og det jeg gjerne gjør den dagen er å tenke tilbake på det gamle året som har gått, gjerne etter man har sett på nyttårskonserten på tv’en da såklart.
Januar i fjor startet med en lang sovedag og en tur med Elise om jeg husker riktig. Skolen starta, og man var midt i sisteåret på videregående, og stresset begynte så fort man kom tilbake på den faste plassen bakerst i hjørnet ved en stolpe. Var man ikke der var man gjerne på B-301, helt forrest og overså mac-fantastene som gjerne gjorde mye unødvendig slik at musikktimene sugde mer enn før. Desember 2007 hadde Siri, Sauen og jeg bestilt tur til Kina. Dette så ut til å bli tidenes år, med tidenes opplevelses-tur. Januar og Februar gikk som vanlig, men i februar kan det nevnes at jeg bestod denne bil-teorien. Wuhu! Ops, så kom jeg inn på Toneheim Folkehøgskole! Lykke.
Mars:
EN eller annen gang i Mars dro jeg med TMF til NM i Trondheim. Vi spilte nice, fikk en fin plassering, og festen var strålende. Elise og jeg delte rom, vi dro på kunstutstilling, hun viste meg masse fint, og big-bite er en genial butikk.
11. mars hadde jeg oppkjøring, og jeg bestod. Endelig hadde jeg fått denne lappen, og det føltes godt. Dagen etter dro Siri, Sauen og jeg til Kina. Vi kom til Gardemoen og dro til Stockholm, og i Stockholm var flyet forsinka. Endelig kunne vi sjekke oss inn, og vi hadde bare en dør og en gang til før vi kunne gå inn i flyet og finne plassene våre. Men, flyet var over-booka, og jeg var den heldige utvalgte som måtte levere inn billetten til noen duder som gjerne ville at jeg skulle vente på neste fly. Etter litt snakk og krangling skulle jeg få lov til å sitte på et flyvertinne-sete mot betaling, og 8 timer på et slikt sete hørtes ikke så ille behagelig ut, og jeg hadde fortsatt ikke fått igjen billetten min, argh. Alle gikk inn i flyet, og jeg måtte vente i spenning uten Siri og Sauen, men det endte meget godt med en plass på business-class! Vi kommer til Kina, og vi møtte Sayuri, og vi løpte til bussen, og jeg kjenner noen symptomer på panikkangst. Det gikk ikke over, og starten på den store reisen ble ødelagt, og 2 dager etter dro jeg hjem alene tilbake til Norge.
Jeg kom tilbake og brukte påskeferien på å slappe av, og så var det kjøring mot BKB. BKB ble en stressende opplevelse med alt mange konserter som kanskje ikke burde vises i offentlighet, haha. April, Mai og Juni ble strålende måneder med tentamener og russetid og ikke minst eksamener og en avslutning som føltes så ufattelig bra å bli ferdig med. Etter en del vin snudde man ryggen til festen og dro hjem med et smil om munnen!!
Etter dette dro man til Gøteborg med HSMK, noe som var trist, for det var avslutningsturen til Elise, Cecilie og meg. Korpset vil for alltid være noe spesielt for meg. Skolekorpset man har spilt med i ca. 10 år… Gøteborg-turen ble helt fantastisk, og avslutningen ble en strålende avslutningskonsert i Gøteborg musikksal, something. Christer og Simone hadde et genialt opplegg med aspirantene som åpnet konserten, Elise, Christine og Inger-Johanne var solister i stykket de spilte med fløytene, og jeg fikk spille et solo-innslag selv med Jacob Olofsson(?). En stor dag, en genial dag, og natten var for meg en søvnløs natt, wuhu.
Det ble sommerferie, og resten av juni, juli og august ble dedikert til min jobb som var på Saugbrugs! Etter dette ble Ludvigsen 10 lagd, og 2 dager etter det stod jeg med x antall kofferter og venta på taxien. Siri kom og sa “ey” og “bye”, og jeg stod med slipperser.. (eller flippflapper eller hva man nå sier), og idet Siri dro kom taxien, og jeg går inn i taxien med mamma, kommer til togstasjonen, og jeg er fortsatt i flippflappene/slippersene. Vi var i Hamar på kvelden, og jeg måtte bruke dagen etter til å kjøpe nye sko, Norge fikk OL-gull i håndball, og jeg kunne ikke høre på de siste 2 minuttene, for jeg måtte møte på Toneheim.
Hva kan man si. August, September, Oktober, November og Desember har flydd unna, jeg er uhorvelig lykkelig, lever tidenes liv, har begynt i en ny epoke som student, øver, komponerer, koser meg, spiller, er sammen med gamle og nye(!) venner, og jeg gruer meg allerede til dette året er ferdig.
Konklusjon på året: Helt fantastisk, og man har lært at selvom ikke alt går som forventet, så går man gjerne styrket ut av det. Overraskelser kan skje, og ting kan skje som forhindrer oss i å gjøre det man ønsker, men det er ikke verdt å la seg knekke av det.
2009; måtte det bli et fantastisk år med vellykkede prøvespill, gode følelser, flotte reiser og gode valg. Måtte høsten bli strålende for oss alle, og vi må alle klare å redde verden med coop-poser, musikk og positive (og kanskje litt naive) holdninger og følelser.
Takk til alle. For eksempel 10 stk sjokomelk, eller the sims-spill, (yo)lue, digitalt kamera, avslapnings-te osv. Fett, mann! The sims spillet forklarer hvorfor døgnet mitt er snudd på hodet.. Det er nå akkurat slik man liker det! 
